TUNGESPLITTING FAQ
TUNGE FORLENGELSE FAQ
(FAQ - Hyppige stilte spørsmål)
(nok en "om du må gjøre det, les i det minste dette først" FAQ fra dine venner på BMEzine.com)

Denne FAQ'en er skrevet og copyright'et © 2003 Shannon Larrat. Oversettelse av Alexander Trowell. Oversettelsen er direkte, og en del av det som står er basert på amerikanske lover. For mer informasjon om norske lover relatert til emnet, ta kontakt med en advokat, el.lign. For mer informasjon om tungesplitting og andre store kropps-modifikasjoner, vennligst se www.bmezine.com. Tillatelse for opptrykking av denne FAQ'en gjelder kun for ukommersiell bruk. Ønsker om å trykke opp endrede versjoner av denne FAQ'en må godtas i skriftlig form, det må også ønsker om å bruke den kommersielt. Forfatteren kan kontaktes via http://www.bmezine.com/

Versjon: 3.00
Dato: 15. April, 2003
Dette dokumentet overgår tidligere utgitte tungesplitting FAQ'er utgitt av BME, og/eller Shannon Larrat. Vennligst pass på at du leser den seneste versjonen, ved å besøke BME's FAQ seksjon.

ADVARSEL: Dette dokumentet er ikke skrevet av offentlig godkjente leger, og har heller ikke blitt gjennomgått av disse. Det kan inneholde flertallige feil. Det er ment som et startsted, og en introduksjon til de som synes emnet er interessant, men er på ingen måte komplett. Lesere anbefales på det sterkeste å finne så mye informasjon som mulig.

ADVARSEL: Tunge splitting er en farlig prosedyre som kan lede til permanent invaliditet, alvorlig skade til død. Vennligst fortsett med ekstrem forsiktighet.

Hva er tungesplitting?

"Split tongue”, ”tongue forking”, "forked tongue", "lizard tongue", osv er alle begreper som omtaler tungesplitting, den sentrale delingen av tungen. For å si det enkelt, så deles tungen i to langs midten, og leges i den tilstanden, for å etterlate "to tunger".

Generelt gjøres ingen drastiske endringer på tungen, og det fjernes ikke vev. Den fiberholdige skilleveggen som deler tungen, kuttes. Dette resulterer i at de to sidestilte tungehalvdelene separeres. Gjort forsiktig, er skaden dette kan påføre minimal.

På et kvantitativt nivå er fordelene antageligvis ingenting. Det er vanskelig å komme med en Konkret, objektiv grunn, men det kan jo ikke bare sies om de fleste kropps-modifikasjon relaterte aktiviteter, men også de fleste andre valgfrie aktiviteter vi mennesker gjør.

Om en grunn må frem, så er tungesplitting gøy. Det ser spesielt ut. Det føles bra ut å ha i munnen. Det er gøy å bare leke med de to delene. I en erotisk setting, bør fordelene, med trening, være opplagte både for menn og kvinner. Men som de fleste andre kropps-modifikasjoner er ikke dette noen magisk formular. Er du en god elsker kan det være et verktøy, men hvis du ikke vet hva du gjør i senga, kommer ikke dette til å løse noen problemer.

Mange mennesker forteller også om "spirituelle fordeler" med tungesplitting. Det er vanskelig å forklare; det er en sånn "du måtte vært der selv" greie. For å si det enkelt, tungen er en av de ekstremt store nervestrukturene i kroppen. Vi har utrolig finkontroll over den, og får digre mengder feedback fra den. Når du forandrer dens struktur, og setter deg selv fri fra dine biologiske grenser, kan dette resultere i at du "trigger" en befrielse på et spirituelt plan og.

Absolutt! Tungesplitting, for noen en tind i "Khechari Mudra" øvelser, er en del av Hatha og Kumbhaka yoga, der tungen deles, og deretter "melkes" til den er lang nok til å snues rundt i munnen, og vries bak epiglottisen, der den brukes i pusteøvelser, med mål å lukke av områder energi lekker ut fra, samt å bli oppmerksom bare på det indre, og entre en katatonisk tilstand, bevegende mellom død og liv (Noter at europeiserte utgaver ofte unnlater, eller til og med sensurerer splittingen).

Yogamestere som praktiserer disse ritualene tror at det tillater dem å bli absorbert "i Gud" (Dvs., å bli ett med den universelle sjelen, en erfaring som også er vanlig i suspension og andre kroppslige ritualer).

I tillegg, Kaliya og andre figurer i Hinduistisk mytologi er avbildet med splittede tunger, det har også figurer (ofte onde) i andre religioner. I Kristendom har djevelen fått en delt tunge.

Mens mange av oss i kropps-modifikasjon samfunnet hadde hørt "venn av en venn" rykter, var det ikke før i midten av 1997 at fotodokumentasjon og artikler kom på trykk, inkluderende en mann i Italia som fikk tannlegen sin til å gjøre inngrepet. Dustin (fremvist i Fakir Musafar's Body Play) som delte sin egen tunge, Tim Cridland (The torture king) delte også sin egen tunge, meg og Erik Sprague (The Lizardman) splittet våre hos en kjevekirurg. I 1997 fikk flere dusin andre mennesker inngrepet gjort, og innen 1998 hadde det begynt å balle på seg. Innen 2000 hadde det blitt et "vanlig" inngrep, om man ser det i forhold til ekstremmodifikasjoner.

Mitt beste tips i skrivende stund (15 april, 2003), er at imellom 1500 og 2000 mennesker har splittede tunger.

Om man ser bort fra risker direkte involvert i inngrepet, er den eneste negative siden ved tungesplitting at trangsynte mennesker i mainstream massen kanskje vil frykte det de ser, og gå til angrep på talsmenn for tungesplitting.

Om man antar at inngrepet er gjort av en lege er risikofaktoren ubetydelig og komplikasjoner som måtte dukke opp underveis i et kontrollert medisinsk miljø kan taes hånd om enkelt. Leger vil gi deg papirer som forklarer indirekte risker, som reaksjoner på bedøvelsen, etc..

Om inngrepet gjøres utenfor et kontrollert medisinsk miljø, er blodtap den største risikofaktoren. Tungen inneholder store blodkar, og uten den riktige opplæringen og verktøyene, kan undergrunnskirurger miste kontroll over blodtapet. I disse situasjonene er ikke et besøk til akutten dumt. Skade på nerver og kjertler er også mulige, men usannsynlige, med mindre splitten er usentrert og ekstremt dyp. Det må også taes hensyn til at man ikke skader kjertlene i munnhulens bunn. Infeksjoner og arrdannelse er også mulige, men ekstremt sjeldne.

Så fort splitten er leget skal det ikke være noen merkbar endring i taleevnen. Noen få mennesker har rapportert om en minimal lesping etter inngrepet, men dette er så ubetydelig at kun dine aller næreste vil høre noen forskjell. Bare i de ekstremt dype tungesplittene er det noen merkbar lesping, og jeg har ennå ikke hatt kontakt med noen som har degradert deres mulighet for kommunikasjon gjennom tale.

Med unntak av den ekstremt usannsynlige muligheten for nerveskade, skal ikke smaksevnen påvirkes på noen måte. Smaksløker regenereres ukentlig, og layouten på disse påvirkes ikke av splitten, heller ikke noen av nervestiene påvirkes. I tillegg, bolusen (Bolus - maten som er ferdig tygd og klar til å svelges) påvirkes ikke av tungesplitting.

Ved å fjerne huden på innsiden av splitten for så å sy sammen tunge, kan den bli "som normal" igjen. Jeg kjenner ingen som har gjort dette frivillig, men det har blitt tvunget på enkelte mennesker av nye militære regler i USA. Tungesplittreversering er langt mer smertefullt enn selve splittingen, og tar mye lenger tid å lege. Det er i tillegg langt flere komplikasjoner.

På grunnlag av arrdannelse og annen skade påført under reverseringen, er permanent delvis invaliditet ikke umulig. I disse tilfellene ender tungen gjerne opp kortere og smalere enn den var, den beveger seg tregere i munnen, hvilket selvsagt skader taleevnen og andre aktiviteter. I tillegg er sjansene større for å skade nerver, og det finnes tilfeller der mennesker har delvis mistet smakssans og følelse i tungen etter slike inngrep.

Å reversere en tungesplitting er sterkt frarådet. Ikke splitt tungen om du tror du kanskje må reversere det i fremtiden.

Tungen min ble splittet i 1997 av dr. Lawrence Busino i Albony, New York, ved hjelp av en argon laser. Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner fra denne operasjonen, og har aldri angret på min avgjørelse.

De tre valgene er; å la en kirurg gjøre det, å la en undergrunnskirurg gjøre det, eller å gjøre det selv. Personlig synes jeg det beste er å la en kirurg gjøre det for deg, men om du gjør det på et "finne seg selv" nivå kan det være at du synes å gjøre det selv er det beste alternativet.

De fire primære metodene er innstramming, skalpell, "cautery", og laser.

Strammemetoden er en metode der en knyter en snor (f.eks. fiskesnor) rundt den fremtidige splitten, og strammer inn jevnlig, over dager eller uker. En skalpellsplitting utføres med en skalpell eller et slags knivblad, og følges potensielt opp med å bruke brenning for å kontrollere blødning. Cautery (cautery - brenning) kan også brukes til selve splittingen, via et verktøy (electrocautery pen) som også brukes i branding (branding - brennmerking), og av kirurger for å stoppe blødning. Det kan også brukes mer tradisjonelle brandingmetoder, som f.eks. ett glødende metallblad. Lasermetoden er nesten eksklusiv til profesjonelle lege og kirurg klinikker, en kirurgisk laser splitter tungen mer eller mindre uten blod.

En stram løkke knytes, parallelt til skilleveggen på midten av tungen, så den ene siden av løkka hviler i en sentral tungepiercing, den andre på tippen av tungen. Løkka må strammes så mye som overhode mulig, og må aldri få "hvile" for lenge av gangen. Sakte men sikkert vil det dannes en splitt, som forhåpentligvis vil forbli når man er ferdig.

Majoriteten av mennesker som prøver denne metoden gir opp underveis. Metoden innebærer en veldig høy smerteterskel over lengre tid. Kjertlene i og rundt tunga hovner gjerne opp, og tale og spiseevne påvirkes ofte i splitteprosessen. Mange velger å skjære igjennom det siste stykket av tungen ved bruk av skalpell.

For å si det enkelt, deles tunga ned langs midten med et knivblad. Generelt er dette et ganske blodig inngrep, og mange som bruker denne metoden bruker også en "electrocautery pen" for å stoppe blødninger. Det går også å bruke mer tradisjonelle "branding" metoder, kjemiske stoffer, eller urteblandinger for å kontrollere blødning og hjelpe leging.

Før selve splitten insisterer mange på en ferdig leget tungepiercing med en diameter på 6-10 mm. Om det ikke eksisterer en slik piercing lages den ofte via å bruke en skalpell langs tungens skillevegg, etterfulgt av å putte i en "taper" (taper - Ett kjegleformet metallinstrument brukt til å strekke ut piercinger.), og tilslutt et smykke. Piercingen leges i en måneds tid, og skaper en fin base for splitten.

Andre som praktiserer dette inngrepet bruker en "klem og klipp" metode, men dette er ikke vanlig. Ved å bruke en lang klemme komprimerer man vevet som skal kuttes til det er tynnt som papir, og lar det forbli slik i tre kvarter. Når klemmen taes av klippes det ned langs senteret på tungen, med håp om at det dannes et "segl", som gjør blødning minimal, eller ikke-eksisterende.

Dette inngrepet er svært likt skalpellmetoden, men ett glødende knivblad eller verktøy brukes for å brenne splitten igjennom tungen, med intensjonen å tette såret samtidig, to fluer i en smekk! Denne teknikken har selvsagt stor mulighet for å gjøre skade utenfor det faktiske området inngrepet utføres, det kan også være ekstremt smertefullt.

Etter påføring av bedøvelse merkes det av på tungen hvor splitten skal gå. Laseren skjærer sakte igjennom vevet og "brenner av" sidene mens den skjærer, til tungen er "helt" togrenet. Hele inngrepet tar vanligvis i underkant av femten minutter. Generelt er det lite til ikke noe blodsøl i dette inngrepet, den eneste blødningen kommer vanligvis fra syingen, som selvsagt lager hull i u-brent vev.

Offisielt anbefaler jeg å gå til en godkjent, profesjonell kirurg. Med det sagt så er det fordeler med alle metodene. Det eneste jeg egentlig kan si er at du bør lære deg alt du kan om emnet, og ta avgjørelsen først når du er fullstendig klar. Ikke vær redd for å spørre spørsmål, og ikke vær redd for å si ifra om ikke du føler deg trygg på personen som skal gjøre inngrepet.

For å si det enkelt; det kan du ikke. Ikke bare det, men det kan oppstå komplikasjoner underveis, som krever at alt av medisinsk utstyr og kunnskap er på plass. I tillegg finnes det foreløpig ingen offisielle eller gjenkjennelige kurs i dette, det nærmeste vil være en godkjent kirurgutdannelse. Personlig mener jeg at kirurger/undergrunnskirurger som sier noe annet lyver, og bør unngåes.

Med det sagt, vil jeg igjen understreke at ditt beste forsvar er utdannelse. Jo mer kunnskap du selv har, jo bedre vil evnen din til å ta en fornuftig avgjørelse være. Intervju den som potensielt skal jobbe på deg som om det var et vanlig jobb intervju. Liker du ikke svarene du får, så ikke ansett. Om du lar en ukvalifisert person jobbe på deg setter du livet i fare uten grunn.

Sying drar skinnet på toppen av tungen ned i splitten, og etterlater ett mer "rundt" og naturlig utseende på tungen, som mange foretrekker. Mens lignende leging ofte oppstår uten sying, kan det skje at tungen leges med to "flater" i splitten, noe som medfører at tungen ser mindre naturlig ut.

Tungesplitting, både under selve inngrepet, og de første 48 timene den leges, kan være ekstremt smertefullt. (Smerte er relativt, så det finnes ingen fasit.) Når inngrepet er gjort hos en kirurg får man utskrevet smertestillende, og bedøvelse brukes under selve inngrepet.

Før en kirurg vil gjøre dette er det viktig for ham å vite at du er mentalt stabil, og forstår hva du involverer deg i. Når du snakker med kirurgen og hans kolleger så pass på at du er klar i språket, vennlig, og kan konversere intelligent og rasjonelt om emnet, og hva som motiverer deg. Noen kirurger vil kanskje synes det gjør det enklere om du har en klarering på emnet fra en psykolog.

Mange kirurger vil sette pris på at du velger denne veien å gå, i stedet for å gjøre inngrepet selv, eller gå til en uten den nødvendige utdannelsen. Det kan kanskje også muligens hjelpe og ta med denne FAQ'en eller printe ut noen historier og bilder fra menneskene som påvirket ditt valg (Mange kirurger er kanskje ikke klar over at dette er ett ganske vanlig inngrep på ett sub-kulturellt nivå.). Tilslutt er det viktig å ikke gi opp om du får avslag fra en kirurg. Du kan alltids gå til andre.

Generelt tar det like lang tid som en tungepiercing. Den initiale legingstiden, der du kan spise og drikke omtrent som vanlig tar en til to uker. full leging tar vanligvis en måneds tid.

Om inngrepet gjøres hos en kjevekirurg, kan de ta ut visdomstennene samtidig. Fordelene med dette er at det sparer deg for litt penger, du slår to fluer i en smekk hva legingstid angår, og det gir deg en troverdig dekkhistorie til arbeidsgiver eller andre, skulle dette trengs.

I USA ligger prisen imellom $5.000 og $10.000 om man velger å gå til en kjevekirurg. Prisen er veldig avhengig av hva slags bedøvelse de bruker. (Bruker de f.eks. narkose under inngrepet blir det selvfølgelig dyrere) Undergrunnskirurger tar vanligvis mellom 1.000 og 5.000, men mange gjør det faktisk gratis, både fordi de nyter muligheten og ser den som betaling i seg selv, og fordi ved å stryke det kommersielle aspektet, har de mindre offisielle begrensninger.

I USA er tungesplitting lovlig overalt med unntak av i militæret, som enten utskriver de som har det, eller påtvinger reversering. Kjevekirurger har generelt lov til å utføre tungesplitting, men majoriteten gjør det ikke, enten pga. personlige meninger, eller pga. negative reaksjoner fra andre i yrket. En del stater har også begynt å innføre en regel om at dette inngrepet kun skal utføres på et terapeutisk grunnlag, men det er vanskelig å si nøyaktig hva dette betyr juridisk.

Undergrunnskirurger har så vidt jeg vet ikke akkurat lov til å utføre dette inngrepet. Dette betyr egentlig ikke at det er ulovlig heller, men det er i gråsonen. Undergrunnskirurger kan risikere å straffes via paragrafer som omtaler fysisk angrep, samt å bruke medisinsk utstyr uten sertifikat (dvs. bruk av bedøvelses midler osv.). Med denne risikoen er det viktig med diskresjon for både klient og praktikant, skulle du ønske å ta denne veien.

Å utføre en tungesplitt på seg selv er generelt lovlig, men mange offentlige helsevesen vil nok påtvinge en psykiatrisk evaluering, med muligheter for tvangsinnleggelse, skulle de finne dette nødvendig.

Begge halvdelene av en tungesplitt har distinkte muskelgrupper, som fra ett anatomisk synspunkt er individuelle, og dermed kan kontrolleres individuelt. Graden av kontroll avhenger i stor grad av øvelse. Noen mennesker har separat kontroll latent, andre må bruke mye tid foran speilet før de mestrer det. Det kan kanskje sammenlignes med å vrikke på nesa.

I teori kan den splittes til der den møter bunnen av munnhulen. Å splitte lenger ned enn det kan sette muskler som ikke bør splittes i fare, så vel som kjertelstrukturer i området. Noter deg også at å splitte for langt kan føre til noen endringer i din tale, vanligvis minimale.

Å gjøre det vil sette tungens nerver, tungens kjertler, og mange store blodkar i fare. Den største risikofaktoren er at du kan miste kontroll over nerver permanent, og dette er vanskelig å unngå selv om du går til en kjevekirurg. Å satse på en tregrening eller mer, vil nesten garantert ende katastrofalt.

Tungen vil muligens gradvis vokse litt sammen igjen, og om det er en kort splitt du har (1,5 cm og under det), kan du risikere total gjenvoksing. Også i dype splitter kan det vokse igjen så mye som 50% om du ikke gjør noe for å motvirke dette.

Kort fortalt, la det leges åpent. Du kan f. eks bruke midtpartiet av en q-tip til å åpne splitten, så minskes sjansene for gjenvoksing. Gjør dette regelmessig, kroppen leges raskere enn man skulle tro. Etter den initiale legingsprosessen vil det oppstå litt gjenvoksing det første året. Foruten å splitte opp der den har vokst sammen, er det ikke mye en kan gjøre med dette.

Å bruke en leget piercing på mellom 6 og 10mm som base på splitten, hjelper mot gjenvoksing. Det er ingen garanti, men ved å ha det hudlaget som ligger rundt en piercing som base, er i alle fall oddsen for suksess langt bedre.

Ved å bli kirurg.

Om du må spørre, bør du ikke gjøre det. Skulle du ønske å gjøre dette inngrepet som undergrunnskirurg burde du kunne svare på alle spørsmål om emnet selv først. Alt annet vil være å sette folks liv i fare, og å sette deg selv i fare fra et juridisk synspunkt. Så om det er noe du ikke vet svaret på innen emnet; ikke gjør inngrepet.

I tillegg må jeg understrekke at å tilby dette inngrepet offentlig, eller bare å ha bilder av inngrep i en offentlig tilgjengelig mappe, er ekstremt dumdristig fra et juridisk standpunkt.

Kan jeg strekke tungen min også?

Ja, mange mennesker (historisk sett også) velger å kombinere disse inngrepene, enten i samme omgang, eller hver for seg.

Tungestrekking, eller forlenging om du vil, havner generelt i to kategorier; I en historisk sammenheng, og i sammenheng med yoga. I sammenheng med yoga strekkes tungen via "melking", en metode som ligner på vakumpumping. For å forklare, tungen masseres og eltes først. Deretter holdes den fast med et stykke tøy, og dras og vris tungen noen minutter. Over tid blir tungen lang. I yoga brukes dette som et ledd i avanserte "ritualer" som er for komplekse til at jeg kan begynne å forklare dem her. Om du er nysgjerrig, så let opp stoff om Khecharî Mudrâ og Jivhanirlekhan yoga teknikker, men vær klar over at ikke alle praktiserende av denne typen yoga i vesten vil støtte disse esoteriske "ritualene".

Mer vanlig, så vanlig i grunn, at det er den eneste formen en ser i vesten, er klipping av den sublinguale frenulum, altså strengen under tunga. Dette gjør ikke tungen lenger, men det kan forbedre tungens mobilitet drastisk, noe som vil gi bedre utbytte av f. eks en splittet tunges synlighet. Ikke alle kan oppnå noe nevneverdig resultat med dette inngrepet, men å klippe litt dypere inn i muskulaturen under tungen vil videre overdrive effekten.

Du vil ha forbedret tungens mobilitet, samt en illusjon om at den er lenger, med alle fordeler det fører med seg.

Inngrepet i seg selv kan skade kjertler, blodkar, og muskelvev i området. Med unntak av små kutt bør dette inngrepet overlates fullstendig til utdannede kirurger. Det er også en risiko for at arrvev vil bygge seg opp, og dermed vokser det igjen, og om du er uheldig, gjør tungen kortere, og mer umobil. Som et resultat av dette tar de fleste kirurger enten vekk ett stykke hud, eller syr igjen etter ett slikt inngrep.

BME/extreme har godt over tusen bilder av tungesplitting, inngrep, og relaterte artikler. I tillegg finner du ca. hundre skildringer av erfaringen tungesplitting er, fra forskjellige forfattere.