At A Glance
Author	Arnold S
When	Five years ago

Siden jeg så et debattprogram på tv med ei dame som hadde hadde fått ringer i brystvortene, så har jeg vært fascinert av piercinger. Og samtidig er jeg en seriøs mann, med seriøs jobb og et klassisk ytre. Derfor ble interessen en tanke som bare var der og dukket frem av og til - inntil jeg en kveld testet hvordan en piercing i brystvorta ville føles. Jeg var alene hjemme og hadde nettopp sett en brystvortepiercing på tv. Etter å ha klemt vortene hardt og skjønt at jeg tåler ganske mye, gikk jeg oppspilt inn på badet. Jeg kokte vann som jeg renset en knappenål med og klemte den igjennom vorta. Det tok lang tid, og den kom etterhvert helt skjeivt ut. Så det ble ikke med annet enn forsøket. Men da ble tanken til en slags besettelse. Etter noen dager kjøpte jeg noen ganske kraftige og spisse synåler, rensevann på apoteket og et par ringer hos en gateselger. Siden jeg var ganske flau over denne besettelsen, så ble ringvalget gjort kjapt og lite gjennomtenkt: Det ble to små og spinkle ringer av et ukjent materiale.

Samme kveld ble alt kokt og linet opp inne på badet. Blodet fosset hardt og taktfast rundt i kroppen, og beina min skalv. Jeg forsøkte å tegne et inngangshull og et utgangshull, og jeg borret et lite hull i en klesklype for å bruke den som en klemme under inngrepet. Klesklypen var ubrukelig og ble raskt forkastet. Men jeg startet likevel prosessen, presset nålen inn mot det stedet der utgangshullet var tegnet. Den første strekningen var ganske grei, nåla sklei sakte og jevnt inni huden og inn i vevet. Jeg tok underveis små pauser, og da stod nålen der. Vorta var litt rød og mørk, men ellers så den helt fin ut. Ikke blødde det heller. Den siste etappen, det å få nåla gjennom det seige skinnet ut av vorta, ble det vanskeligste. Ved å bruke en vinkork som motstykke, og ved å bruke lang tid, så fikk jeg presset den kraftige nålen igjennom. Endelig stod jeg der med en feit nål rett igjennom kjøttet og rett inn i en vinkork. Jeg var skamfull, fascinert og opphisset samtidig.

Jeg tok en liten pause og tenkte igjennom "hva nå?": Skal jeg bli en sånn med metall både her og der? Det ville i så fall ikke være helt meg. Tanker gikk igjennom skolten, men jeg tenkte likevel: "Ok, nå har jeg laget et hull, nå må jeg i alle fall kjenne hvordan det er. Så jeg sjekket at alt så riktig ut. Jeg dro nåla videre helt igjennom og ut igjen. Det blødde så og si ikke. Jeg tok sikkert en sjanse da jeg tok en liten pause da nåla var ute, men det ble ikke vanskelig å tre den lille ringen igjennom hullet. Kulen ble satt på. Det var i grunnen det verste, siden vorten var litt øm. Men så stod jeg der, seriøse og flinke Arnold, med en ring i høyre brystvorte.

Ringen ble tatt ut og vorten plastret før jeg sovnet den natten. Antakelig håpet jeg at jeg aldri fikk lyst til å ha en piercing der igjen, at jeg nå hadde prøvd og var ferdig med den tanken. Men nei...

Neste kveld prøvde jeg å sette ringen inn igjen, og selv om såret var begynt å gro, så gikk det lett å få ringen på igjen for en kort stund.

Slik gikk det en stund med av og på. Også den andre vorten ble hullet, men det ble ikke like vellykket. Jeg fikk tak i en bedre og større ring (2mm). Men høyre brystvorte ble bare pyntet sånn av og til, på kvelds-nattestid, sånn helt i all hemmelighet.

Etter et år fortalte jeg spent min nyvunne kjæreste (min nåværende kone), som selv hadde en piercing i navlen, om min hemmelighet, og hun ble både pirret og nysgjerrig og ville se meg med ringen. Jeg ble henrykt over endelig å ha fortalt noen om min lille lidenskap og blitt anerkjent for den. Jeg satte ringen i, og siden det var vinter og gensertid, var tanken å la den sitte i.

Fra da av gikk det to måneder før ringen ble tatt ut igjen. Hullet var grodd helt.

Men jeg startet da med innefotball sammen med gutta, og ringen gikk inn og ut en stund igjen inntil sommeren kom og ringen ble helt fraværende.

De siste årene har jeg for meg selv, også uten at kona vet det, satt inn ringen for korte øyeblikk. Og det ser ikke ut til at jeg blir en sånn mann med en offentlige piercinger. Hullet er veldig diskret og ses ikke av andre enn meg selv, og det bare fordi jeg vet at det er der. Den er bare min lille hemmelighet. Men drømmen om å leve den ut, evt med en kollega på den andre brystvorten og kanskje en eller to guische'er, og kanskje en PA, er der fortsatt. Kanskje den blir virkelighet når jeg blir gammel, når ungene er flyttet ut og verden ser annerledes ut...