At A Glance
Author	anonymous
Contact	anonymous@bme.anon
When	N/A

Jeg hadde lenge tenkt på å pierce septum, men hadde aldri fått meg til å gjøre det. Jeg er ikke pysete, så smerten var ikke det som hindret meg i å gjøre det. Jeg bare kom meg aldri til studioet jeg bruker, ellers så hadde jeg ikke penger til å få det gjort. Noe annet som hindret meg var at jeg søkte jobb, og en ring midt i ansiktet er fremdeles ingen fordel når man er ute å søker jobber.

Men en dag ble det faktisk min dag. Jeg hadde pengene, og satt plutselig i venterommet på et studio (Ikke mitt vanlige, men jeg hadde hørt mye godt om dette) og bladde i tattoo mappene. Jeg gledet meg som en liten unge til dette. Jeg bestemte meg for en 14g bøyd barbel, sånn så den ikke trengte å synes.

Turen ble min, og jeg satt, ganske nervøs på dette tidspunktet, i stolen. Pierceren tok frem alt nødvendig utstyr, tok det ut av pakkene og gjorde seg klar. Han fortalte meg alt om hvordan jeg skulle rense piercingen mens han renset nesen min med noe som luktet helt forferdelig, og han gjorde det lenge. Jeg tror han trivdes med å putte illeluktende ting opp i nesa mi. Han lo litt av grimasene mine, og var endelig ferdig meg å rense, og fortelle meg hvordan jeg skulle ta vare på piercingen. Så klemte han litt på sepumen min for å finne "sweetspotten" min. Han fortalte at han måtte plassere piercingen ganske nært mot ansiktet mitt, og ikke langt ute mot tuppen som er den vanlige plasseringen, siden der var der jeg hadde plass. Det var veldig greit for meg, så det var tid for klypa.

Den var kjempevond! Tårene begynte å renne med en gang, og jeg kunne virkelig kjenne at jeg hadde noe der. Da begynte jeg for alvor å bli nervøs. Jeg har tatt en del piercinger før, og da har jeg ikke merket SÅ mye til klypa. Så min logiske tankegang var at hvis dette var SÅ vondt, hvordan ville da piercingen være?

Han la nålen mot stedet han ville stikke den gjennom, noe jeg såvidt merket. Ba meg om å trekke pusten dypt, og puste sakte ut. Jeg gjorde som jeg ble fortalt, og prøvde å slappe av. Plutselig var det en brennende smerte i neseskilleveggen min, og tårene mine sprutet! Jeg har aldri fått gjort en så vond piercing før (Jeg har begge brystvortene, clitoral hood, 3 i tunga og navlen).

Grunnen til denne smerten skulle vise seg å være ganske logisk noen måneder senere, jeg kommer tilbake til det.

Han fikk plassert smykket der det skulle være, og tørket vekk noe blod. Jeg tittet meg i speilet og ble ellevill av glede. Tanken med den bøyde barbelen var at den ikke skulle synes, men piercingen var plassert sånn så jeg kunne vippe den litt frem for å se den, og ville jeg skjule den vippet jeg den bare litt bak. Jeg fikk med meg et ark hvor alt han hadde sagt om piercingen, og rensing sto forklart, og et rensemiddel han anbefalte.

Jeg takket for meg, betalte og gikk på do for å beundre den nye piercingen, og for å tørke tårer.

Nå gjorde jeg mitt med å rense og passe på. Den var forferdelig vond. Den var sår, om og generelt sett smertefull. Dette kan jeg jo forvente i et par dager, men trodde det ville gi seg. Den gjorde tillogmed vondt når jeg smilte. Da kjennte jeg en sterk stikkende smerte i nesetippen. Det gikk en uke uten at det ble bedre, det gikk to uker, og etter en måned var det fremdeles nesten like vondt. Da tenkte jeg at det måtte være noe galt.

Jeg reiste til mitt vanlige studio, og fikk pierceren min til å ta en titt på den. Hun kunne fortelle meg at den satt alt for langt bak, så grunnen til at den var så smertefull var at den lå mot brusken inni nesa. der hadde den ligget og gnaget i 2-3 måneder, og gitt meget lite helvete av smerte. Hun sa også at jeg burde ta den ut for å unngå betennelse i brusken.

Skuffet gikk jeg hjem, og tok ut min smertefulle, men fine septum piercing...

Man skulle tro dette var slutten, men jeg elsket faktisk denne piercingen. Jeg måtte ha den.

Så, når septumen min hadde grodd pent, og jeg hadde spart opp penger tok jeg turen på nytt. Jeg dro til mitt vanlige studio, siden jeg kjenner de som jobber der, og stoler mer på de. Jeg forklarte at jeg var nervøs, og minnet henne om hvordan det gikk sist. Det var et smertehelvete og jeg ville vel egentlig ikke gjennom det på nytt. Hun fortalte meg at når piercingen var riktig plassert, så var ikke det noe problem. Jeg ville være øm på nesetippen i muligens opp til en uke, men det var alt.

Jeg gjorde meg klar, satte meg ned, og gruet meg masse til den grusomme opplevelsen. Jeg lurte for meg selv på om det egentlig var verdt det, og holdt på å trekke meg sikkert 5 ganger før det var gjort.

Hun kjente på sweetspotten min, og bekreftet det han som piercet septumen min sist sa. Hun måtte plassere den ganske langt inn mot ansiktet mitt. Hun markerte heller ikke hvor den skulle være, noe jeg er vandt til. Hun vasket skilleveggen min (de samme illeluktende greiene som sist..), og lot være å bruke klype.

Denne gangen merket jeg ikke nålen en gang. Det eneste som gjorde at jeg viste hun hadde piercet meg var at øynene mine begynte å renne. Det var ferdig på 4 sekunder, og jeg var kjempeglad! Dette var faktisk den minst vonde piercingen jeg har fått. Det kan hende at det var på grunn av at jeg hadde forventet meg noe SÅ mye vondere, eller så kan det hende det var på grunn av plasseringen.

Jeg fikk se meg i speilet, og var like lykkelig som sist. Den var nydelig. Og det beste var at denne ikke var vond. Hun gav meg nytt rensemiddeg, og sine annbefalinger om hvordan rense. Det var stort sett det samme som han på det andre studioet hadde sagt til meg.

Så dro jeg hjem, med min nydelige nye septumpiercing, som ikke gjorde vondt i det heletatt.

Jeg har nå hatt den i 2 år, og elsker den like mye som den dagen jeg fikk den.