IMPLANTERING FAQ
(FAQ - Hyppig stilte spørsmål)
(nok en "om du må gjøre det, les i det minste dette først" FAQ fra dine venner på BMEzine.com)

Dette dokumentet er copyright’et © 2002 BMEZINE.COM Inc. Oversettelsen er av Alexander Trowell. Oversettelsen er direkte, og en del av det som står er basert på amerikanske lover. For mer informasjon om norske lover relatert til emnet, ta kontakt med en advokat, el.lign. For mer informasjon om kropps modifikasjon, vennligst se www.bmezine.com. Tillatelse for opptrykking av denne FAQ'en gjelder kun for ukommersiell bruk. Ønsker om å trykke opp endrede versjoner av denne FAQ'en må godtas i skriftlig form, det må også ønsker om å bruke den kommersielt.
http://www.bmezine.com/

Version: 0.01
Dato: 16 March, 2002
Dette dokumentet overgår tidligere utgitte implanterings FAQ'er utgitt av BME, og/eller Shannon Larrat. Vennligst pass på at du leser den seneste versjonen, ved å besøke BME's FAQ seksjon.

ADVARSEL: Dette dokumentet er ikke skrevet av offentlig godkjente leger, og har heller ikke blitt gjennomgått av disse. Det kan inneholde flertallige feil. Det er ment som et startsted, og en introduksjon til de som synes emnet er interessant, men er på ingen måte komplett. Lesere anbefales på det sterkeste å finne så mye informasjon som mulig. For spørsmål i forhold til denne FAQ’en, vennligst ta kontakt med BME.


SEKSJON EN - PUNGIMPLANTERINGER
(Pungimplanteringer - Scrotal implants)

1.1 Hva er pungimplanteringer?
1.2 Hva er risikoene?
1.3 Hvor kan jeg få tak i ting som egner seg til pungimplanteringer?
1.4 Hvor får jeg utført dette inngrepet?
1.5 Er dette inngrepet lovlig?

SEKSJON TO - PERLEIMPLANTERINGER
(Perleimplanteringer - Beading implants)
2.1 Hva er perleimplanteringer? (Det internasjonale navnet går oftest under ”beadings”)
2.2 Hva produseres perlene stort sett av?
2.3 Hvor store er vanligvis perlene?
2.4 Hvordan plasseres perlene under huden?
2.5 Hva gjør jeg for å effektivt lege en perleimplantering?
2.6 Hva om kroppen avviser perlene?
2.7 Hva om perlene vandrer?
2.8 Hvilke andre risikoer er involvert i perleimplanteringer?
2.9 Hvor stor betydning kan perleimplanteringer ha for mitt sexliv?
2.10 Hvor får jeg utført dette inngrepet?
2.11 Kan jeg utføre dette inngrepet selv?
2.12 Er dette inngrepet lovlig?

SEKSJON TRE - 3D-KUNST IMPLANTERINGER

3.1 Hva er en 3D-Kunst implantering?
3.2 Hvordan plasseres slike implanteringer under huden?
3.3 Hva er en dermal elevator?
3.4 Hva slags stell trenger en slik implantering for å leges bra?
3.5 Kan slike implanteringer avvises av kroppen?
3.6 Hvordan kan jeg minimere synlige arr?
3.7 Kan implanteringer strekkes? Hvordan settes store implanteringer på plass?
3.8 Hvilke risikoer er involvert i 3D-Kunst implanteringer?
3.9 Hva er vevtæring?
3.10 Hva mener du med press på nerver og muskler?
3.11 Hva mener du med overflate kontaminasjon?
3.12 Hva mener du med vandring? Hvordan kan jeg minimalisere vandring?
3.13 Hva er ”mod før kunde” fenomenet?
3.14 Hva kan gå galt under inngrepet?
3.15 Hva er implanteringer laget av?
3.16 Hva med korall og lignende materialer?
3.17 Hvem kan utføre ett slikt inngrep på meg?
3.18 Er slike inngrep lovlige?
3.19 Hva om jeg vil fjerne implanteringen?

SEKSJON FIRE - TRANSDERMAL IMPLANTERINGER
(transdermal - gjennom huden)

4.1 Hva er transdermal implanteringer?
4.2 Er en transdermal implantering egentlig en implantering?
4.3 Hva med transdermal implanteringer der medisinsk teknologi brukes?
4.4 Hvordan utføres en transdermal implantering?
4.5 Hvordan ser en transdermal implantering ut?
4.6 Hvilke risikoer er involvert i transdermal implanteringer?
4.7 Hvor får jeg utført dette inngrepet?
4.8 Er ett slikt inngrep lovlig?

SEKSJON FEM - SILIKONINNSPRØYTNING OG VÆSKE IMPLANTERINGER

5.1 Hva er silikoninnsprøytninger?
5.2 Hvor store endringer kan en silikoninnsprøytning få?
5.3 Er dette inngrepet reverserbart?
5.4 Hvordan utføres silikoninnsprøytninger?
5.5 Er silikoninnsprøytninger trygt?
5.6 Hvor på kroppen kan silikoninnsprøytninger utføres?
5.7 Hvor får jeg utført dette inngrepet?
5.8 Kan jeg bruke silikon kjøpt i en jernvarehandel?
5.9 Kan jeg utføre inngrepet selv?
5.10 Hva med salineinnsprøytninger (saline - saltvannsoppløsning)?
5.11 Hva med mineral oljeinnsprøytninger og lignende ideer?
5.12 Hva med kollagen, fett og andre innsprøytninger?
5.13 Er salineinnsprøytninger ett lovlig inngrep?

Pungimplanteringer er kirurgisk stål (316L), nylon, eller andre perler eller objekter implantert inn i pungen, ofte for enten å erstatte en manglende testikkel, eller for å øke størrelsen på pungen generelt. Silikon testikler (”Falsies”, f.eks. under merkenavnet Neuticles i veterinær verden) blir ofte brukt, spesielt om det er ønskelig med ett naturlig utseende på pungen etter kastrering.

Ett lite antall kirurger bruker implanteringer som legger seg rundt testiklene, men de fleste bruker ett større sett som ligger under de ekte, av sikkerhetshensyn.

Først og fremst bør du notere deg at de fleste risikoer ligger i BME/Risks. Du kan finne dette arkivet på http://www.bmezine.com/risks/

Den største risikofaktoren er infeksjon, primært i tiden rett etter inngrepet. Bakterier fanget inne i pungen kan raskt utvikle seg til å bli en livstruende infeksjon, bokstavelig talt over natten. I tillegg, i inngrep der tyngre implanteringer (f. eks 5 cm stål kuler) brukes, kan vevet rundt (spesielt under) dø, noe som fører pungamputering etter koldbrann setter inn.

Det bør være opplagt at å bruke ordentlig, medisinsk utstyr og materialer er svært viktig. Om en bruker materialer som ikke er lagd for implantering blir faren for infeksjon skyhøy. Som ett minimum kan en regne med reaksjoner som betennelser. Implantering av uegnede materialer bør ikke engang vurderes.

Neuticles og lignende produkter selges gjennom salgskanaler av medisinske produkter og veterinær produkter, og er generelt ikke tilgjengelig for folk utenfor disse kretsene (noen steder er det til og med ulovlig). Det går jo ann å oppsøke slike kanaler som en biologilærer, kunstner eller lignende, men dette kan være risikabelt da det er ulovlig.

Perler som passer til implantering, inkludert større kuler, kan antagelig skaffes gjennom piercing smykkeprodusenter (Spør etter polerte udrillete perler i ønsket størrelse og materiale).

Tilslutt vil jeg si at å handle inn utstyr som er på ett akseptabelt nivå kvalitetsmessig, spesielt når det kommer til større ting, (Perler større enn 2cm i diameter for eksempel..) kan bli svært kostbart. De er dyre for en grunn, og om en ikke er nøye med materiale, så er sjansen for at du angrer senere stor. Om leverandøren din av smykker, eller om den som utfører inngrepet på deg, ikke kan fortelle deg nøyaktig hva de putter i deg, handler du ikke med profesjonelle folk.

Generelt gjør kirurger slike inngrep, siden det er forholdsvis risikabelt. Kontaminasjon av pungens innside kan føre til ett raskt spredende og livstruende inngrep. Om man antar at krav til sterilitet kan bli møtt, er ikke inngrepet, på ett teknisk nivå, vanskeligere enn de mange inngrepene som blir utført av undergrunnskirurger og amatør kirurger (Som kan kontaktes gjennom undergrunnskanaler).

Det anbefales sterkt at du tar kontakt med en utdannet og kvalifisert kirurg for inngrep som dette. Ja, det vil koste mer, og ja, det innbærer flere personlige spørsmål, men spør deg selv: ”Hvor mye er livet mitt verdt for meg?”

Avhengig av sted, men generelt må man være utdannet kirurg for å utføre ett slikt inngrep.

Pearling er ett utrykk som ble startet av Yakuzaen - altså den japanske mafiaen, og bestod i å implantere perler under forhuden mens man satt i fengsel. Perleimplanteringer er kort fortalt det samme. Oftest utføres perleimplanteringer under forhuden, men det kan gjøres stort sett over hele kroppen. Plassert under forhuden, er den største effekten den fysiske stimulien perlene naturlig vil skape både for bærer og partner. Noen velger også slike implanteringer for det estetiske det gir.

De fleste enkle implanteringer lages av små kuler i 316L, titan, eller niobium, så vel som diverse plastperler (nylon, teflon, silikon, etc.). Det viktigste i valg av materiale er at det er biokompatibelt.

Generelt er perlene rett under 5 mm i diameter og oppover (mindre perler er ikke merkbart for folk flest) til den mest vanlige størrelsen, ca 6 mm. Noen bruker perler større enn det også. Små staver (ribber) som stort sett er 3 - 4 mm tykke brukes også av enkelte. Størrelse på perlene bestemmes i stor grad av hva den enkelte kunde vil ha.

Mens noen kirurger bruker en metode som ligner den man bruker under et 3D kunst inngrep (se 3.2), bruker de fleste en metode som er nært identisk til piercing. Ett typisk inngrep kan gå sånn som dette:

1. Det markeres opp hvor perlen skal sitte, med ett inn og utgangshull på hver side. Merkene til hullene markeres langt nok fra der perlen skal sitte til at ikke perlen legger press på sårene (noe som enkelt kan føre til at kroppen presser ut perlen).
   
2. Det settes en piercingklype på markeringene, og så settes en piercing nål igjennom (vanligvis 3-4 mm; noen kirurger velger å bruke en skalpell).
   
3. Nålen følges opp av en taper (taper - verktøy for å strekke piercinghull), vanligvis en taper spesialdesignet for perler, med flere deler. Når taper’en er gått igjennom taes klypen av.
   
4. Inne i taper’en ligger perlen trygt plassert mellom selve taper’en, og en stav som brukes til å dytte taper’en igjennom med. Når perlen ligger der den skal fjernes både for og bakdelen av taper’en.
   
5. Åpningene lukkes med sårteip, eller faktiske sting.
   

Om vi tar utgangspunkt i at perlen ble ordentlig plassert, er av bra materiale, og det ble tatt hensyn til sterilitet og hygiene under inngrepet, bør det å lege en perleimplantering være en ganske så udramatisk oppgave. Utover vanlig vasking, trenger du ikke bekymre deg over noen etterbehandling (Om det ble sydd, kan du fjerne stingene med en pinsett etter en ukes tid).

I de sjeldne tilfellene der en perleimplantering blir infisert, vil en lege antagelig utskrive antibiotika. Fordi det ikke er noen måte for disse modifikasjonene å tømme væske, kan det hende du blir tvunget til å fjerne implanteringen.

Til slutt, de første par ukene etter ett slikt inngrep er det viktig at du ikke legger mye stress på området der implanteringen befinner seg. Om du ikke er nøye med dette, kan du påtvinge kroppen din å avvise implanteringen ved å åpne sårene, og i tillegg er sjansen for vandring langt større.

Om du tar hensyn til implanteringen de første par ukene iallfall, og perlen er plassert bra, skal ikke en perleimplantering avvises. Om den allikevel begynner å vandre mot en av utgangene, og du føler dette skjærer seg, er det ikke noe du kan gjøre utover å fjerne den.

Alle slags implanteringer, inkludert perler, flytter litt på seg i forhold til der de originalt ble plassert. Den originale plasseringen, personens anatomi, og forsiktighet under legeperioden er alle med på å bestemme hvor mye implanteringen vandrer.

Generelt er det tre faser av vandring. Litt vandring vil oppstå med en gang pga. anatomien rundt implanteringen. Perlen vil forsøke å legge seg i groper i huden, og det er ikke mye man kan gjøre med det, utover å plassere perlen smart, samt kanskje å bruke en press bandasje rundt perlen. Den andre fasen av vandring forekommer om implanteringen mishandles under legeperioden (med andre ord, du kan ikke ha sex med nye genital implanteringer, og gjør du det, så ikke bli overasket om perlene havner i den delen av penis der huden er løsest).

Det er risiko for tæring på vevet rundt implanteringen, men generelt er disse implanteringene så små, og de plasseres vanligvis under løs hud, så disse risikoene er minimale. Med det sagt, perleimplanteringer på andre steder enn genitalia (f.eks. på brystbenet), kan få ganske dramatiske konsekvenser (se 3.9).

Som med genital piercinger, mener noen at det er kilden til ungdommelighet, noen merker nesten ikke at de er der. For andre folk (generelt partnere, ikke de som har perlene) igjen, er følelsen av en penis med perleimplanteringer ubehagelig. Det er alt i alt ett svært subjektivt emne.

Kreativ plassering av noen perler inne i en kondom er en mer fornuftig måte å teste ut perler i praksis for de fleste par.

Noen kosmetiske kirurger i vesten utfører dette inngrepet, så vel som mange asiatiske kirurger. I tillegg finnes det piercere rundt hele verden som utfører det. Om man bruker metoden nevnt i 2.4, finnes det ingen grunn til at kompetente piercere ikke skulle kunne utføre ett enkelt perleinngrep. Selvfølgelig er det mange som ikke gjør det, av etiske grunner eller lovmessige grunner. Spør i piercing butikker der du bor om de vet om hvem som gjør slike inngrep i nærheten.

De fleste er enige i at dette inngrepet faller innenfor det en person kompetent til å pierce seg selv kan utføre på seg selv. Det er det selvfølgelig bare du som kan svare på. Om du har NOEN tvil, finn heller en profesjonell som kan gjøre det for deg.

Dette varierer rundt omkring, men generelt følger perleimplanteringer de samme lovene som genital piercing.

”3D Kunst implantering” (Direkte oversatt fra Begrepet ”3D Art Implants”, som ble introdusert av Steve Haworth, en av de første som praktiserte denne kunstformen) er objekter implantert under huden, generelt med mål å skape ett ”topografisk” overflate bilde.

For mindre implanteringer, velger noen kirurger å bruke en prosess som ligner den nevnt i 2.4, men dette er ikke normen, det er heller ikke ett valg for objekter større enn en perle. Majoriteten av slike implanteringer utføres med en kirurgisk metode, som går omtrent slik som dette:

1. Den endelige plasseringen markeres på huden som en referanse.
   
2. Det dannes et snitt ett stykke (5-10cm) fra der implanteringen skal ligge.
   
3. Gjennom snittet dannes en lomme under huden ved hjelp av dermal elevatorer.
   
4. Implanteringen plasseres inn i lommen.
   
5. snittet lukkes med tape eller sting.
   

(Direkte oversatt - hud heis, men ignorer det og bruk dermal elevator som ett utrykk)
En dermal elevator ligner en liten stekespade, og brukes til å separere vevlag fra hverandre. Forskjellige spade design med forskjellige former og skarphet brukes avhengig av hvor på kroppen de skal brukes. En skalpell kan ikke brukes til å skape en lomme fordi det ikke går ann å styre den så den separerer vevlagene heller enn å skjære igjennom dem. I tillegg til dermal elevators brukes andre metoder som f.eks. å putte inn kirurgiske sakser for så å åpne dem når de er inne i huden, huden må separere seg for ikke å ryke, og der er lommen.

Om man antar at du ikke er allergisk for materialet som har blitt brukt, at plasseringen er bra, og det ble tatt godt hensyn til hygiene og sterilitet, bør det gå smertefritt å lege en implantering. Det viktigste du kan gjøre for at implanteringen leges bra (og dette gjelder alle kroppsmodifikasjoner) er å være frisk, og ikke kreve noe ekstra av imun systemet ditt. Dette innebærer å slappe av tilstrekkelig, å spise godt, og å ligge unna røyk.

Ja, i sjeldne tilfeller (vanligvis om plasseringen var dårlig, om objektet har skarpe kanter, eller om det er veldig stort) kan implanteringer avvises opp igjennom huden. Dette er svært uvanlig, men når det skjer er det nesten alltid ureverserbart, resulterer i tap av implanteringen, og ett ganske tydelig arr, både på inn og utsiden av huden.

Det eneste synlige arret bør være fra snittet som ble brukt til å legge inn implanteringen under huden. Dette snittet behøver ikke plasseres rett ved siden av implanteringen, og bør kunne plasseres ganske diskret. For eksempel legger ofte kirurger inn bryst implantasjoner via ett snitt i navlen eller armhulene. Implanteringer i pannen kan bli plassert via ett snitt på innsiden av hårlinjen.

Annet enn selve plasseringen av snittet bør det også alltid skjæres med huden, og snittet bør få være i fred under legingstiden. I tillegg spiller det stor rolle hva slags sying du får, for hvor stort arret blir. En erfaren kirurg har ikke mer problemer med å sy ”riktig” enn han har å knyte skolissene.

Implanteringer kan strekkes akkurat som piercinger. Mange horn implanteringer (f.eks. Enigmas’s velkjente horn) starter som små implanteringer, og oppgraderes gjennom gradvise inngrep med utskiftninger. Om veldig høye (altså implanteringer som stikker langt ut fra huden i forhold til hvor basen på dem er) implanteringer er ønsket, kan det å sette inn gradvis større objekter minske risikoen for at huden over implanteringen irriteres, og dermed også minske risikoen for avvisning. Med det sagt, de fleste store implanteringer settes på plass med ett enkelt inngrep.

Risikoene er store, og dessverre, nesten alltid oversett. For en komplett liste over risikoer, vennligst besøk BME/Risks arkivet. Du kan finne dette arkivet på http://www.bmezine.com/risks/

Noen av de mer seriøse farene inkluderer infeksjon, vevtæring, overflate kontaminering, bio kompatibilitets farer, vandring, press på nerver og muskler, og risikoer direkte forbundet med inngrepet (allergi mot bedøvelse, ”mod før kunde” fenomenet, etc.).

Infeksjoner i implanteringer må taes på alvor. Når en infeksjon forekommer i ett åpent sår som en piercing, dødt vev, bakterier, og lignende kan infeksjonen renses ut enkelt. Implanteringer derimot, er ett lukket sår, og alle stoffer som produseres av en infeksjon blir tvunget tilbake inn i kroppen igjen. Dette er ofte en oppgave som ikke er gjennomførbar, og en infeksjon av denne typen kan beveg seg ut av kontroll raskt. Om du liker den delen av kroppen din der du har implantert noe, og du verdsetter livet ditt, er det viktig at du får rask profesjonell hjelp til å fjerne infeksjonen.

Jeg er sikker på alle vet at om vann får dryppe på en stein lenge nok, vil det skape ett hull. Vann er langt mykere enn implantering, og kroppen din er langt mykere enn en stein. Som ett resultat kan en implantering sakte ”spise” seg igjennom vevet under den. Ett langt mer kjent fenomen er tæringen som forekommer av en labret piercing.

Tæring vil forekomme med alle materialer, men minimeres ved bruk av myke materialer som f.eks. silikon. I tillegg, hastigheten denne tæringen forekommer er svært forskjellig fra person til person. Noen vil få svært lite selv av harde implanteringer, men, dessverre er det ikke som om du kan ta en test for å se hvor tilbøyelig for tæring du er. I tillegg, siden implanteringen er under huden, er det ikke sikkert du engang merker noe til problemet før det er for sent, med mindre tæring vil skaffe funksjonsproblemer for deg da. Det kan ta bokstavelig talt flere tiår før symptomer dukker opp (Selv om det ikke er uhørt at problemer viser seg etter noen få måneder).

Når en implantering legges oppå en muskel, nerve, eller blodkar, har det potensiale for å forstyrre disses funksjon. For eksempel, jeg møtte nylig en person med ett par stjerneformede implanteringer halvveis opp innsiden av underarmene. Kort tid etterpå, begynte begge stjernene å synke ned i vevet under, og kan nå nesten ikke kjennes. Selv om de er synlige pga den regelmessige væskeoppsamlingen, og blåmerkene som oppstår. Denne personen sliter i tillegg med smerter og kalde bølger i området (en tilstand jeg ser skremmende ofte). Denne personen prøver naturligvis å få offentlig hjelp for å fjerne disse implanteringene.

Slike problemer viser seg vanligvis kort tid etter inngrepet, men når komplikasjonen er nerve relatert, er det en stor mulighet for at klienten merker symptomene under selve inngrepet, siden verktøyene stimulerer nerver. Om du merker dette, si det til kirurgen som jobber på deg, så de kan vurdere risikoen og enten modifisere inngrepet, eller avbryte det for din sikkerhets skyld.

Du bør også merke deg at disse problemene kan være ureverserbare, det er derfor viktig å stoppe dem om du merker dem. Den enkleste måten å være sikker på at slike problemer ikke oppstår er å ikke implantere ting over muskelvev, så vel som sener, nerver, ligamenter og andre deler av kroppen som det er i din interesse å beholde funksjonaliteten til.

Tilskjærte silikon implanteringer har ofte en overraskende røff tekstur, som kan inneholde mange små rift, kutt, groper, og utstikkere. Mens denne teksturen vil irritere kroppen, og forsterke komplikasjonene, har kroppen evnen til å kapsle inn implanteringene, og det er ingen grunn til at en frisk person ikke skulle kunne lege slike implanteringer. Men, teksturen har den problematikken at den kan bli kontaminert raskt, og pga. teksturen kan enhver kontaminasjon overleve autoclaving, spesielt om rengjøringen ikke holder mål.

En røff tekstur som jobbes på f.eks. i ett studio kan enkelt bli biologisk kontaminert. Miljø faktorer som malingsstøv, eller til og med pollen kan enkelt kontaminere implanteringen. Om denne kontaminasjonen slippes løs etter objektet er implantert under huden, kan det til og med skape problemer lenge etter implanteringen er fjernet.

Etter implantering flytter mange objekter på seg på grunn av lommen som ble laget til dem, så vel som den lokale anatomien (implanteringen flytter seg gjerne til en ”sweet spot”, altså der den ligger best. En grei sammenligning er om du legger deg på ett litt bratt fjell, vil du legge deg nederst, for der ligger du roligst og mest komfortabelt). En press- bandasje som holder implanteringen på plass de første par dagene (Når vevet rundt har knyttet seg igjen skal vandringen være minimal), i tillegg til ikke å sove på implanteringen er gode tips å ta med seg. Avanserte kirurger (altså ikke undergrunnskirurger o.l.) bruker også alternative materialer (f.eks. implanteringer med skum tekstur som ”limer” seg til vevet rundt via sammenvoksing), og teknikker som å sy fast implanteringen til vevet rundt.

Uansett, klienter bør være forberedt på å akseptere en viss grad av vandring. Generelt er det å flytte på implanteringen etter den er leget ikke ett valg man har (Fjerning og omhyggelig omplassering derimot, er nok det nærmeste).

Mange som praktiserer disse inngrepene blir svært oppstemt når de blir spurt om å gjøre ett interessant inngrep, og lar noen ganger denne oppstemtheten ta overhånd. De overser viktigere perspektiver som gjennomførbarheten til inngrepet, og kundens sikkerhet. Om du tar kontakt med en undergrunnskirurg og du er ung, ustabil, eller på andre måter uforberedt på de kort- og langsiktige effektene ett slikt inngrep vil ha, eller du ikke forstår at det er permanent, bør, og må, en ansvarsfull kirurg nekte deg inngrepet. I tillegg, om du går til en undergrunnskirurg og ber om ett inngrep som ikke er trygt, bør, og må, de nekte deg inngrepet uansett hvor mye du ber om det.

Dessverre er ikke dette det typiske scenariet. Forstå at den du tar kontakt med ikke er en lisensiert kirurg, de jobber sannsynligvis ulovlig, og har ingen form for profesjonell monitoring. Det betyr slett ikke at det ikke er mange profesjonelle og talentfulle kirurger som jobber utenfor det offentlige medisinske miljøet, men det betyr at klienter må være spesielt årvåkne dersom de bryr seg om sin egen sikkerhet.

På toppen av de selvsagte risikoene som assosieres med kirurgiske inngrep, kan bedøvelse føre med seg ytterlig flere risikoer, inkluderende allergiske reaksjoner, gift overdoser, drastisk adrenalin økning, og lignende problemer. Om kirurgen bruker narkose ulovlig, eller i ett umedisinsk miljø, er det sannsynlig at de ikke har den nødvendige støtten til å håndtere komplikasjoner, noe som setter livet ditt i fare.

Alt av bio kompatibelt materiale kan i teori brukes til å lage implanteringer av, inkludert metaller (implanterings grad kirurgisk stål og legeringer, titan og titan legeringer, til og med høy karats gull) og diverse syntetiske materialer (nylon, silikon, teflon, etc.). Organiske materialer og andre materialer som er nedbrytbare bør absolutt unngås.

Kirurger har tilgang på mange avanserte materialer, og dermed mange løsninger, mens undergrunnskirurger og andre ulovlig praktiserende stort sett må nøye seg med de jeg har nevnt ovenfor. Dette pga at mange materialer i medisinsk klasse er begrenset til salg og bruk av kirurger, men også fordi en som ikke praktiserer offentlig ikke kan få opplæring i hvordan en behandler disse materialene.

Om du er interessert i å lære å bruke skum og lignende implanteringer må du oppsøke en kosmetisk kirurg.

Alle har sett nyhets sendinger dom hevder at Enigmas horn er laget av korall. Det er en interessant ide, men det stemmer ikke. Det er heller ingen andre horn der ute som er korall. I teori kan korall og andre lignende flettverk brukes til implantering, med mål å være biologisk likeverdig.

Den generelle teorien er at kroppen vil gro sammen med, og erstatte denne implanteringen, noe som vil gjøre implanteringen ikke bare permanent, men også til en levende del av kroppen. Det er viktig å notere seg at denne typen implanteringsforskning er svært avansert, og at det ikke bare er upassende for undergrunnskirurger å prøve det ut på folk, men også at det faktisk bare er ett lite antall kirurger som har erfaring med det.

Det bør nok arkiveres under ”fremtid” for nå.

Først og fremst, politikken i medisin verden forandrer seg hele tiden, og en bør ikke se bort ifra muligheten til å få en offentlig godkjent plastisk kirurg til å utføre inngrepene. Vi snakker om avanserte inngrep her, og uten denne utdannelsen slike kirurger har kan det fort gå galt. Det vil være dyrere når en gjør det gjennom en slik kirurg, sannsynligvis mye dyrere, og det kan ta tid og innsats å finne en kirurg som vil ta deg på alvor, men om det er noen mulighet er dette definitivt det beste valget.

Med det sagt, om du har lest alt over, forstår farene, og er villig til å ta dem, er det fullstendig opp til deg hva du vil gjøre med din kropp. Ett lite antall piercere (og eks-piercere) og ett lite antall undergrunnskirurger opererer på ett mer eller mindre offentlig nivå med disse inngrepene. Naturligvis skal du se igjennom portfolioen, og spørre etter referanser, men forstå at så fort du forlater den offentlig godkjente medisinske industrien er du i ett miljø der ingenting blir monitoret, og der mange ukjente faktorer spiller store roller.

Dette varierer selvsagt fra sted til sted, men generelt det å tilby slike inngrep til offentligheten (i forhold til bare nære venner), som en uten kirurg utdannelse, er på det beste i gråsonen av hva som er lovlig. I tillegg, om selve inngrepet er lovlig, kan det godt hende relaterte hendelser (å gi bedøvelse, å eie og å bruke implanteringsmaterialer, etc.) er strengt forbudt.

Om overflaten av objektet du har implantert er glatt og uporøst, og implanteringen er en ganske enkel form, er fjerning generelt ikke vanskeligere enn implanteringen. Men skulle implanteringen feste seg til kroppen via at vev fester seg til overflaten, eller at implanteringen mekanisk fester seg i vev pga formen, kan å fjerne den bli svært komplisert.

Det bør også noteres at om en implantering blir fjernet fordi det har oppstått komplikasjoner, kan disse komplikasjonene vare videre selv etter implanteringen er borte. Ikke gå til anskaffelse av en implantering før du forstår, og er villig til å godta risikoene ved ett slikt inngrep.

Transdermal implanteringer er implanteringer som passerer gjennom huden, med en del permanent grodd fast i kroppen, og den andre delen over huden. Ett selvsagt eksempel på dette er ”metal mohawken” som har fått mye tid på diverse TV programmer.

Transdermal implanteringer balanserer på linjen imellom piercing og implantering. Mens de integreres i kroppen til en viss rad, leges de mer som en overflate piercing (med en såkalt fistula rundt implanteringen. En fistula er en tynn hinne som pakker seg rundt fremmedobjekter i kroppen, hovedsaklig for å beskytte, og stenge av sårinnganger).

Det finnes tilfeller der transdermal implanteringer brukes i en medisinsk kontekst (for eksempel til enklere intravenøs innsprøytning av næringsstoffer) som integreres svært nøyaktig med kroppen. Disse tilfellene har generelt ingen estetiske verdier, og de er vanligvis heller ikke tilgjengelig på en selvvalgt basis. Når transdermal implanteringer diskuteres i kroppsmodifikasjon kontekst, refererer det til det mer piercing lignende konseptet.

I de fleste tilfeller går inngrepet omtrent som følger:

1. Det markeres opp hvor implanteringen skal passere ut igjennom huden, samt ett snitt (ca 5cm unna) der implanteringen kan legges inn.
   
2. Snittet åpnes med en skalpell og en dermal elevator (se 3.3) brukes for å lage en lomme til implanteringen.
   
3. Ved hjelp av en dermal punch (ett verktøy som nesten minner om noe til å lage pepperkakeformer i miniatyr med. Ett rundt knivblad som trykkes mot huden og skjærer vekk en rund bit) eller skalpell, og ved hjelp av en dermal elevator som underlag (så vevet under ikke skades), trykkes en liten bit hud ut.
   
4. Igjennom snittet føres basen av implanteringen inn, til en bit står ut gjennom hullet skapt i punkt
5. Om det er en topp på implanteringen skrues den på.
   
6. snittet lukkes med tape eller sting.
   

En transdermal ligner på en labret, men med større plate bak. Denne platen har ofte store hull boret igjennom seg. Poenget er at vev skal gro igjennom disse hullene og dermed sikre implanteringen (tenk deg en figur ikke så ulik ett åttetall, med stanga som går ut igjennom huden i midten). Å bare bruke en vanlig labret vil vanligvis ikke holde.

Transdermal implanteringer har stort sett de samme farene som overflate piercing og pocketing, den primære risikoen er utstøting av smykket.

Transdermal implanteringer utført av offentlige kirurger (for eksempel for systemer som bærer energi gjennom huden) har ganske andre risikoer og komplikasjoner. Disse implanteringene har som mål å binde seg sammen med huden, og bruker spesial materialer som porøst titan.

Det er bare noen få undergrunnskirurger og piercere som gjør dette inngrepet, ikke bare fordi det er ett spesial inngrep, men også fordi å produsere egnede implanteringer eller smykker om du vil er vanskeligere enn det ett vanlig piercing studio har mulighet til.

Det varierer selvsagt fra sted til sted, men det vanskelig å vite hvordan en dommer vil tolke transdermal implanteringer. Mens effekten ikke er så ulik en piercing er inngrepet langt mer komplekst. Hva enn det blir tolket som, så er det trygt å anta at relaterte saker som f.eks. bruk av bedøvelse kan skape problemer for annet enn offentlige kirurger.

Silikon innsprøytninger er nøyaktig det det høres ut som. Innsprøytning av flytende silikon inn i kroppen. I denne konteksten betyr det som oftest innsprøytning i penis, med synlig resultat etter flere innsprøytninger.

De potensielle endringene er, i mangel på bedre ord, ”monstrøse”. I forhold til penis innsprøytninger kan huden utvide seg med over 300 %. Gjort sakte nok er det nesten ubegrenset hvor mye man kan bygge opp.

Generelt kan man ikke det uten omfattende skadelige kirurgiske inngrep.

Gjort skikkelig bruker man en spesial sprøyte og matesystem, som lar silikonet bli sprøytet inn i vevet i ett konsekvent tempo. Med det sagt er det mange samvittighetsløse kirurger som bruker en langt mer primitiv metode. Ofte med fryktelige følger.

Det er mange erfarne talsmenn for silikon som sverger ved tryggheten om brukt ansvarlig. Men, kanskje mest pga. uerfarne kosmetiske kirurger som har skadet kunder, advarer FDA med at de ikke har godkjent ”markedsføring av flytende silikon for noe kosmetisk inngrep, inkludert behandling mot ansikts defekter, fjerning av rynker og brystimplantering. De uheldige effektene av flytende silikon innsprøytninger har inkludert vandring inn i andre kroppsdeler, betennelser, og misfarging av vev rundt, samt formasjon av knuter av knudrete, betent vev.”

Silikon har blitt sprøytet inn i de fleste kroppsdeler suksessfullt, inkludert penisskaftet (under huden, ikke i-------- eller glansen), pungen (ikke i testiklene), bein, armer, bryst, øyenbryn, osv. I teori kan en talentfull lege omforme ett stort område med nok planlegging. Det er viktig at kirurgen er godt opplært og erfaren.

De medisinske miljøene som styrer retningslinjene for de fleste kirurger i vesten er ikke for bruk av silikon i inngrep. De fleste kirurger kan derfor ikke reklamere eller gjennomføre slike tjenester. De fleste silikon innsprøytninger utføres derfor enten under bordet, av undergrunnskirurger, eller i land der de har mindre restriksjoner (f.eks. Mexico eller Brasil).

Med det sagt er det mange ulisensierte kirurger som kan oppsøkes gjennom diverse kosmetisk kirurgiske klinikker i etniske samfunn (ofte kosmetiske kirurger som er flyktninger, og som ikke får lisensen sin pga. fordomsfulle lokale lover, og som dermed tvinges til å operere som undergrunnskirurger). I tillegg er det mange menn, spesielt i homsemiljøene, som er ”ekstrem pikk” silikon forkjempere, og som kan skaffe referanser og kontakter for slike tjenester.

Selv om det kjemisk sett ikke er veldig forskjellig fra implanterings klasse silikon, så produseres det ikke med samme presisjon, og egner seg svært dårlig til innsprøytning. Brukes uegnet silikon, kan du risikere massive arrdannelser, og at du må gjennomgå ekstremt ubehagelig kirurgi for å rette opp feilen.

Nei. Selv om du på ett vis klarte å skaffe egnet silikon, ville det være svært vanskelig å implantere skikkelig.

Salineinnsprøytninger er midlertidige og tilbyr lite til ingen permanent endring.

Mens mineralolje innsprøytninger ofte egner seg for permanente resultater, kommer resultatene ofte med stygge arr og misdannelse som en bieffekt, noe som ofte krever grundig kirurgi for å repareres. Mineral olje skal under ingen omstendigheter brukes som ett substitutt for skikkelige implanteringsmaterialer.

Dette er materialer akseptert av mesteparten av kirurg verden, så du kan altså henvende deg til offentlige kirurger for slike inngrep. Med det sagt, kroppen absorberer opp disse materialene over tid, så om du ser etter permanente resultat, eller ”monsterstore” resultat, er nok ikke denne typen inngrep det du ser etter.

I de fleste land er silikon innsprøytninger ulovlig å utføre for kirurger, og selvfølgelig også da undergrunnskirurger og amatørkirurger. I tillegg kan det hende å eie det nødvendige utstyret er ulovlig.