FRIVILLIG HJEMME KIRURGI FAQ
(FAQ ­ Hyppig stilte spørsmål)

Dette dokumentet er copyright’et © 1998-2002 BMEZINE.COM Inc. Oversettelsen er av Alexander Trowell. Oversettelsen er direkte, og en del av det som står er basert på amerikanske lover. For mer informasjon om norske lover relatert til emnet, ta kontakt med en advokat, el.lign. For mer informasjon om kropps modifikasjon, vennligst se www.bmezine.com eller kontakt oss på extreme@bmezine.com. Tillatelse for opptrykking av denne FAQ'en gjelder kun for ukommersiell bruk. Ønsker om å trykke opp endrede versjoner av denne FAQ'en må godtas i skriftlig form, det må også ønsker om å bruke den kommersielt.
http://www.bmezine.com/

Versjon: 0.01
Dato: 16. januar 2002

Dette dokumentet overgår tidligere utgitte FAQ'er om hjemme kirurgi utgitt av BME, og/eller Shannon Larrat. Vennligst pass på at du leser den seneste versjonen, ved å besøke BME's FAQ seksjon.

Vær vennlig og noter deg at dette er en innledende versjon av denne FAQ’en. For å gjøre det ferdig trenger jeg DIN hjelp. Om du vil svare på noen av spørsmålene, utdype de som er her, stille nye eller rette feil, vennligst gjør dette ved å kontakte Shannon Larrat via extreme@bmezine.com.

ADVARSEL: Dette dokumentet er ikke skrevet av offentlig godkjente leger, og har heller ikke blitt gjennomgått av disse. Det kan inneholde flertallige feil. Det er ment som et startsted, og en introduksjon til de som synes emnet er interessant, men er på ingen måte komplett.


INTRODUKSJON

0.1 Hvorfor hjemme kirurgi?
0.2 Hva handler denne FAQ’en om?
0.3 Er det ikke ”galt” å skrive en FAQ om dette emnet?
0.4 Hvordan kan jeg bedømme om en person er kvalifisert til å gjøre ett inngrep på meg?
0.5 Jeg vil at en lege/kirurg skal gjøre inngrepet, hvor finner jeg en som er villig?
0.6 Jeg vil at en undergrunnskirurg skal gjøre inngrepet, hvor finner jeg en som er villig?
0.7 Jeg tror helst jeg vil gjøre det selv.

SEKSJON EN ­ HJEMME STERILISERING

1.1 Hvorfor er sterilisering viktig?
1.2 Hva betyr krysskontaminasjon?
1.3 Hvorfor er hansker viktig?
1.4 Hvordan kan jeg skape en ren plass å jobbe på hjemme?
1.5 Må jeg sterilisere nye (ubrukte) verktøy?
1.6 Kan jeg sterilisere med ild?
1.7 Kan jeg sterilisere med alkohol?
1.8 Kan jeg sterilisere med blekemiddel?
1.9 Kan jeg bruke en trykk koker til å sterilisere?
1.10 Hva med kjemisk sterilisering?
1.11 Hva med en autoclave?
1.12 Hva med engangs verktøy?
1.13 Hvordan kvitter jeg meg med brukte skarpe ting?
1.14 Hvordan kvitter jeg meg med eller rengjør jeg brukt verktøy?
1.15 Hvordan kvitter jeg meg med blod, eller andre rester fra inngrep?

SEKSJON TO ­ KIRURGISKE FORSYNINGER OG VERKTØY

2.1 Hvilke verktøy trengs for å utøve grunnleggende genitalinngrep som subincision?
2.2 Hvilket utstyr bør jeg ha tilgang ved inngrep?
2.3 Hvor kan jeg få tak I utstyret som trengs?

SEKSJON TRE ­ SÅR STENGNING

3.1 Hvorfor må jeg stenge av sår?
3.2 Når kan jeg bruke bandasje eller sommerfugl/korssting?
3.3 Når kan jeg bruke lim, og hvordan?
3.4 Når kan jeg sy, og hvordan?

SEKSJON FIRE ­ BEDØVELSE

4.1 Hva er mine grunnleggende smertestillende midler?
4.2 Hva er epinephrine?
4.3 Fortell meg om forskjellige beroligende midler!
4.4 Fortell meg om lokal bedøvende midler!
4.5 Fortell meg om innsprøytbare lokal bedøvende midler!
4.6 Fortell meg om is!
4.7 Fortell meg om strikk!
4.8 Fortell meg om narkose!

SEKSJON FEM - LOVLIGHET OG ETIKK

5.1 Hva kan jeg risikere om jeg gjør ett inngrep på meg selv og noe går galt?
5.2 Hva kan jeg risikere om jeg gjør ett inngrep på noen andre og noe går galt?
5.3 Hva om jeg får denne personen til å påskrive seg ansvaret?
5.4 Er det lovlig for meg å eie medisinsk verktøy?
5.5 Er det lovlig for meg å eie bedøvende midler?

SEKSJON SEKS ­ OPPLÆRING

6.1 Hvor kan jeg lære meg å utføre inngrep?
6.2 Jeg orker ikke å trekke det så langt (se 6.1), hvilke andre måter kan jeg lære på?
6.3 Jeg ønsker KUN å lære ett spesifikt inngrep, hvor kan jeg lære dette?

SEKSJON SYV ­ RISIKOER

7.1 Hvordan vet jeg om ett inngrep er praktisk mulig?
7.2 Hvordan vet jeg om ett inngrep er trygt?
7.3 Hvordan kan jeg kontrollere blødning?
7.4 Det ser ikke lyst ut, når bør jeg ringe etter ambulanse?
7.5 Jeg tror noe leges galt, når bør jeg treffe en doktor?
7.6 Hva skal jeg si til dem?

TILLEGG ­ KILDER

8.1 Gi meg noen eksempler på utgivelser som har noe med hjemme kirurgi å gjøre.
8.2 Hvor finner jeg medisinske dokumenter?
8.3 Hvor får jeg tak i utstyr?
8.4 Hvor får jeg tak I utstyr uten for mange spørsmål?

De fleste kirurger og leger kan generelt tilby ekstremt få selvvalgte frivillige inngrep på grunn av at dette vil føre til intens granskning og potensielt må de også ha tillatelser fra deres likestilte (med andre ord, kollegaer.). Når det er sånn er det kanskje ikke rart at det er ett utall inngrep (inkluderende utypiske implants, transdermal implants[der implanteringen går utenfor hudens overflate.], subincisions [penis splittes på undersiden til urinrøret.], silikon innsprøytninger, kastrering, og amputering, for å nevne noen få.) som ikke er tilgjengelig I lege og kirurg kretser.

Med dette I minne, har mennesker som ønsker disse inngrepene ett begrenset antall valg som består av å ikke få inngrepet gjort, å gjøre det selv, å gå til en undergrunnskirurg (Som muligens har profesjonell opplæring, men mer enn sannsynlig ikke har det), eller å reise til en lege i utlandet der lovene ikke er like strenge på dette feltet.

Denne FAQ’en er skapt for å vise leserne noe av det det involverer å gjøre kirurgiske inngrep i ett ikke-medisinsk miljø der det for det meste er uopplærte kirurger. Dette dokumentet er ikke ment som en opplærings guide, og å lese ett dokument som dette gjør en på ingen måte kvalifisert til å utføre disse inngrepene.

Med det sagt, faller majoriteten av de, og kanskje alle, som praktiserer innenfor kroppsmodifikasjon, om de er pierce’ere eller implant’ere inn i undergrunnskirurg/hjemme kirurg klassen i det at de utfører pseudokirurgiske inngrep uten lege og kirurg miljøenes samtykke. Å bruke disse tjenestene er fortsatt I de fleste tilfeller tryggere enn å gjøre det selv, men det er allikevel essensielt å informere deg selv om hvilke farer de kan risikere å møte, så du bedre kan bedømme om inngrepet er verdt risikoene.

Mennesker vil involvere seg i disse tingene om det finnes en FAQ eller ei. Med dette dokumentet håper vi disse kan ta en mer informert, mer trygg avgjørelse. I tillegg er det BME’s filosofi og tro at ett menneske ultimat sett har total autoritær makt over sin egen kropp, og, om personen er mentalt frisk, bør denne ha rett til å forandre kroppen sin på sine egne premisser.

En god regel er at personen ikke er utdannet. Om de sier de var en sykepleier el. lign. før, så anta at de lyver i første omgang. Om de viser deg fotografier av tidligere inngrep, vit at ti ganger så mange av inngrepene deres kan ha gått galt. Anta at de kan være psykopater som tenner fullstendig på å få kutte deg opp. Oddsene er heldigvis på din side for at disse antagelsene er gale, men siden dette ikke er en profesjonell yrkesgruppe er det ingen oppfølging av arbeidet til de praktiserende. Det er altså opp til din dømmekraft om personen du har gått til er kvalifisert eller ei.

Den eneste måten du kan gjøre en slik bedømmelse er ved å utdanne deg selv så mye som mulig om inngrepet du vil ha gjort. Å lære om alle risikofaktorer og andre faktorer involvert i inngrepet. Når du har denne informasjonen kan du intervjue personen som potensielt skal gjøre inngrepet, og ta en avgjørelse utifra dette.

Først og fremst må du forstå at en lege/kirurg (Og enhver annen etisk form for praktikant av kirurgi) vil gi deg avslag om du ikke virker mentalt stabil. Når du kommer og spør om ett inngrep som er langt utenfor den kulturelle normen, er det kanskje ”en avkryssning på skjemaet” allerede (m.a.o. heller mot ustabil.). Vær derfor sikker på at du rasjonelt kan forklare hvorfor du ønsker inngrepet. Om du ikke kan gjøre det er det antageligvis i din interesse at du venter med inngrepet uansett.

Før du kikker etter undergrunnskirurger rådes du til å ta en snakk med plastiske kirurger I ditt distrikt. Spesielt de som har spesialiteter som bryst implantater og kosmetisk genital kirurgi, ettersom disse er mest vant til uvanlige henvendelser.

Om dette feiler er det ett nettverk av leger og kirurger både I vesten og utenfor, som er villige til å gjøre denne typen inngrep. Av selvsagte grunner skal jeg ikke gi ut noen navn her, men de kan letes frem ganske lett via BME’s body modification contact lists, så vel som gjennom tradisjonelle heavy SM og eunuch kanaler.

Om ikke noen som holder en offentlig profil tilbyr inngrepet, spør rundt. Lokale piercing studioer kan ha kontakter, det kan også lokale S&M-butikker o.l. Prøv å fortelle historien din på mailing-lister og forum, og beskriv hvorfor du er interessert. Mens de fleste ikke skriver på slike steder selv er det mange praktiserende som holder øye med slike lister for å møte potensielle klienter og for å holde seg oppdatert. Hva du enn gjør, så ikke gå blindt til den første personen du finner. Selv om den første som dukker opp kanskje er kvalifisert er denne kanskje ikke det. Vær sikker på at du vet alle om valgene dine, og ikke ta en avgjørelse før du er helt sikker. Pass på at den som skal gjøre inngrepet både er teknisk kvalifisert, og at du føler deg trygg på denne personen. Om magefølelsen sier nei, stopp opp og tenk igjennom dette igjen.

Tilslutt, om du ser etter ett seriøst inngrep, bør du vite at enhver etisk praktiserende er like nervøs for deg som du er for dem. Som med en lege/kirurg, vit at du kan gi en rasjonell forklaring på hvorfor du vil ha inngrepet.

Dette er selvfølgelig også en måte å gjøre det på, selv om den ikke er ”offentlig” anbefalt. Men merk deg at dette kun er ett alternativ om du er kompetent nok til å gjøre det. Ikke undervurder hvor vanskelig det er å jobbe på deg selv, balanser hvor store risikoene er ved selvmodifikasjon mot fordelene.

Som et minimum trenger du en venn der som kan assistere deg eller I det minste være der om noe skulle gå galt. Alternativt må du la noen vite at du gjør inngrepet, så de kan ringe en ambulanse om du ikke ringer ved avtalte klokkeslett underveis. Den store risikoen med å gjøre inngrep på seg selv er at det blir vanskelig å hanskes med uforutsette elementer. Det er ikke som om du kan gi deg selv gjenopplivning skulle noe gå galt.

Verden er full av alle slags små mikrober (som bakterier og virus), så vel som ”skitt” som kan kontaminere ett inngrep. Disse faktorene kan gjøre alt fra småting (som å forlenge legingstiden, øke arrdannelse, vevskade etc.) til store problemer (som hepatitt eller AIDS). Det er viktig at inngrepet er fritt for slike problemer, og å sterilisere er derfor svært viktig.

Selv om du har rengjort og sterilisert alt av utstyr du skal bruke under inngrepet kan de fremdeles være kontaminert. For eksempel, Om du har ett rent verktøy, tar I noe usterilt, for så å ta i det rene verktøyet igjen har du krysskontaminasjon. Om du må ta I ”skitne” objekter underveis er det viktig å skifte hansker strategisk for å stoppe krysskontamineringen. Om vi går tilbake til eksempelet ovenfor trengs et hanskeskift etter å ha tatt I noe usterilt. Når du tar I det rene verktøyet igjen har du ingen mikrober på hanskene, og du unngår krysskontaminasjon.
Vær svært oppmerksom på krysskontaminering, da dette er en så liten ting, som kan gjøre alt arbeidet du har gjort til ingen nytte. Det er svært lett å putte ett sterilt verktøy ned på en skitten flate ett brøkdelssekund og dermed kontaminere hele inngrepet.

Det er to hovedgrunner til at hansker er så viktig. Den første er at den lar deg unngå krysskontaminering (se 1.2). Det er en like viktig grunn, som er at i hånden og i huden generelt er det utrolig mye bakterier og virus. En del av disse mikrobene er ufarlige, men mange er ikke det. Huden er ganske god på å beskytte deg mot dem, men om vi antar at inngrepet bryter huden mister du automatisk mye av den beskyttelsen.

Det anbefales på det sterkeste at du bruker hansker ­ selv når du jobber på deg selv!

Om du engang skal begynne å tenke på å skape en slik plass må alt som finnes der være rengjøringsbart, noe som betyr harde, uporøse flater. Dette betyr at teppelagte plasser er ute av spørsmålet. Det betyr også at å arbeide på en seng eller lign. er ute av spørsmål. (oppdateres snarest mulig)

Verktøyene kommer I direkte kontakt med innsiden av kroppen din, det er derfor svært viktig at de er helt sterile. Mens oddsen for at ett nytt verktøy er infisert med AIDS, hepatitt C eller lignende er svært små til ikke eksisterende, vil nye verktøy sannsynligvis ha blitt utsatt for ”skitt”, hudbakterier og virus som nevnt I 1.3, og industri rensemidler.

Nei. Ild steriliserer I effekt ikke, og det vil skade det du ønsker å sterilisere, så vel som å legge igjen ett lag sot. Dette er en totalt ubrukelig måte å sterilisere på.

Nei. Alkohol er ikke sterkt nok til å drepe de fleste av mikrobene vi bekymrer oss for. Mens det fungerer helt greit for å rengjøre benker, og flater vi jobber på helt greit, er det ikke sterkt nok til å rengjøre verktøy og lignende med.

Ja, I teorien kan du bruke blekemiddel for å sterilisere verktøy (Oversetteren tviler på at neste setning gjelder I Norge foreløpig, men i USA har de innført ett ”needle exchange” program, der de lærer opp folk til å sterilisere med blekemidler. Det er mulig du kan finne informasjon om dette på et apotek. Skal finne ut dette snarest mulig.).

Ja, du kan emulere en autoclave med en trykk koker. Men trykk kokere er ikke designet for presisjons oppgavene til en autoclave, og resultatet kan på ingen måte garanteres. (oppdateres snarest mulig)

Kjemisk sterilisering via gluteraldehyde-baserte kjemiske oppløsninger er en effektiv måte å sterilisere I ett hjemme studio miljø. Men merk deg at instruksjonene må følges nøye. En vanlig feil med denne metoden er å ikke la verktøyene ligge lenge nok i kjemikaliene, ofte noe som er forårsaket av at de legger I flere verktøy underveis, og ikke legger til tilstrekkelig med ekstra tid.

Nå er du på rett spor! En autoclave (utales som autoklav i Norge) er det mest effektive steriliseringsverktøyet en kan få tak I for ett hjemmestudio. En brukt autoclave kan fåes for rundt 4000, og det er ingen godkjent unnskyldning for ikke å bruke en. Med det sagt er det viktig å bruke den riktig. Den vanligste feilen er å putte for mye inn av gangen; når du gjør det når ikke dampen inn I alle kriker og kroker på verktøyene du steriliserer. Med andre ord oppstår ikke en fullverdig sterilisering.

Engangs verktøy er et bra alternativ for de som ikke trenger å bruke verktøy ofte. Engangs forceps og andre typer verktøy er tilgjengelig gjennom importører av medisinsk utstyr. De er ofte dyrere enn metall verktøy, men husk at de kommer sterilisert.

Pakk objektene ned I en hardplast eller metall boks, og ta den med deg til enten ditt lokale piercing studio eller ditt lokale sykehus. Om ikke de kan ta den imot bør de iallfall gi deg råd råd om hvor du kan levere det.

(oppdateres snarest mulig)

Dette varierer fra sted til sted. Det er anbefalt å spørre et lokalt sykehus om informasjon, og om ikke du ønsker det kan du gjøre alt fra å hive det ut med resten av søppelet ditt, til å behandle det som bio-risikabelt (biohazardous - direkte oversettelse.) avfall.

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

Disse inkluderer ingenting (bare å bite tenna godt sammen og tåle det), is, gummi strikk, smertestillende tabletter, lokalbedøvelse (f.eks. EMLA, se 4.4), innsprøytbare lokal bedøvende midler, og narkose.

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

Lokal bedøvelse I krem form er tilgjengelig I mange land. De fungerer ved å bruke penetrerende stoffer kombinert med prilocaine og lignende bedøvende midler gjennom huden, noe som fører til en ”mild” bedøvelse som ikke stikker veldig dypt. EMLA krem er en av de veldig tilgjengelige merkene, og dette er tilgjengelig over disken I Canada. Dette produktet ble designet for bruk på barn, og er svært trygt.

I de fleste steder I USA trenger man resept for å kjøpe lokal bedøvelse. Mange leger skriver det gjerne ut om du forteller at du skal ha en piercing eller tatovering og at du bekymrer deg for smerten. I tillegg er det mulig å handle EMLA fra steder som f.eks. www.bmeshop.com

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

Narkose er ekstremt farlig og man trenger skikkelig trening for å sette narkose. Selv om det ikke er spesielt vanskelig å få tak I stoffene og utstyret, vil risikoen for å ta livet av klienten din uakseptabel høy. I tillegg er det ingen inngrep du bør gjøre I et hjemme kirurgi studio som bør trenge narkose. Om du vil eksperimentere med narkose på et rekreasjonsnivå kan du kontakte kinky leger/kirurger via enkelte S&M klubber.

Generelt er det ikke lovlig å gjøre inngrep på seg selv, om man da antar at du har lov til å eie verktøyet og andre ting du bruker under inngrepet. Det er ingenting du kan siktes for I et feilinngrep på deg selv så vidt jeg vet. Med det sagt, skulle du trenge medisinsk assistanse vil du kanskje måtte snakke med en psykiater. Om de skulle gi deg en diagnose I retningen mental ubalanse, og de tror du er selvdestruktiv, vil du kanskje bli tvangsinnlagt på et psykiatrisk hjem. (oppdateres snarest mulig)

Om retten avgjør at det du gjorde var et medisinsk inngrep, og at du ikke har lov til å gjøre inngrepet, kan du som ett minimum møte diverse ”falsk praktisering som lege/kirurg” siktelser. Videre kan du siktes for alt fra vold til mord, avhengig av hva som gikk galt.

Først og fremst trenger du et slags skjema. Dette skjemaet må som ett minstekrav vise at klienten vet at praktikanten ikke er en opplært kirurg/lege. Det bør også inkludere enhver risikofaktor du vet om, og det bør vise at klienten er informert om disse.

Med dette sagt er alt ett slikt skjema vil gjøre å vise retten, om det er det du møter, at klienten visste om risikoene ved inngrepet på forhånd. I de fleste land vil det ikke lette siktelsen for de faktiske komplikasjonene under inngrepet.

I de fleste land er det lovlig for privatpersoner å eie de fleste medisinske verktøy. Men det er for det meste ikke lov for disse personene å bruke utstyret i medisinske inngrep. Merk deg at begrepet medisinsk inngrep er i en gråsone, og det kommer ann på dommere osv hva som defineres som et medisinsk inngrep. (oppdateres snarest mulig)

Mange steder er det lovlig for privatpersoner å eie bedøvende midler, mange andre steder er det ulovlig til en viss grad. Det er viktig å sjekke loven der man er før man går til innkjøp av bedøvende midler for å ha sitt på det tørre. Å bruke bedøvende midler på andre enn seg selv er vanligvis forbudt for privatpersoner.

Realistisk er den beste måten å lære medisinske inngrep en kombinasjon av å gå på skole, og praktisk erfaring. Den mest opplagte måten å lære dette er å ta en kirurgutdannelse. Jeg vet det ikke var dette du ville høre, men sannheten er at emnet kirurgi er svært komplekst, og bør behandles med respekt.

Alternativt er praktisk erfaring innen førstehjelp tilgjengelig gjennom militæret så vel som gjennom sivile organisasjoner. Til og med det å ta ett begynner kurs i førstehjelp hos røde kors kan hjelpe deg enormt I det å vite hva du skal gjøre ved forskjellige problemstillinger du kan møte underveis.

(oppdateres snarest mulig)

Mens det er sant at mange inngrep, som f.eks. meatotomy (delvis splitting av glansen på penishodet) og genital beading (implantering av kuler under forhuden) er svært enkle, er det komplikasjonene heller enn selve inngrepet som kan være vanskelig å hanskes med. Dette betyr at om ingen komplikasjoner oppstår kan du gjøre inngrepet praktisk talt uten kunnskap om emnet. Det betyr også at skulle komplikasjoner oppstå, kan du ende opp I situasjoner du er dramatisk uforberedt på.

Den enkleste måten å finne ut dette er å se om det er blitt gjort før. Kilder som BME katalogiserer erfaringene til tusenvis av individer som har gjennomført slike inngrep. Les deres historier og merk deg spesielt det negative ved inngrepene. Forstå også at selv om du fant en historie der inngrepet gikk bra, og legdes bra, er det slettes ikke sikkert det vil gå like bra med deg.

En mer realistisk måte å dømme inngrepet, er å se om det har noen historisk kontekst. Glans splitting og subincision er ganske vanlig på et antropologisk nivå, og praktiseres innen mange kulturer og samfunn; om det var veldig risikabelt kan man anta at disse samfunnene ikke ville praktisere inngrepene på sine unge menn.

Den viktigst metoden er alt I alt å utdanne deg selv så godt som du kan, bruke sunn fornuft, og om du er usikker på ett inngrep så ikke gjør det.

Du vet det ikke. Sunn fornuft og utdanning kan la deg ta ett informert standpunkt, men I teori er det en million ting som kan gå galt, selv med topp kirurger, så du bør vurdere tryggheten ved ett inngrep realistisk og forsiktig.

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

(oppdateres snarest mulig)

Annet enn BME finnes det ingen regelmessige utgivelser om hjemme kirurgi. Med det sagt er det mange mailing lister som diskuterer subjektet periferisk (For eksempel mailing lister om eunuch emnet).

Billige brukte medisinske tekster, inkludert tekster omhandlende genital kirurgi, kosmetisk kirurgi tekster, og til og med generelle kirurgi guider, selges regelmessig på eBay og andre online-auksjon sites. Ikke bli overasket om du ser et mange tusen kroners dokument selges for noen hundrelapper. Disse dokumentene pleier ofte å ha med fotografier og instruksjoner som er av betydelig verdi. De kan være en utrolig investering.

I tillegg har de fleste universitet ett bibliotek med en medisinsk avdeling. Om du ikke er student vil du ikke kunne låne disse med deg, men ID sjekkes vanligvis ikke ved døra, og du bør fint kunne sitte der og lese, eller fotokopiere, det du vil ha. Du kan også sjekke I bokhandler med egen avdeling for studenter etter legebøker og dokumenter. Disse kan også inneholde mye av det du vil lære om.

Mange steder kan du kjøpe utstyr rett fra leverandører. Vit at det ikke vil være I din interesse å fortelle hva utstyret skal brukes til (selv om det er fullstendig lovlig). Om du forteller at du vurderer hjemme kirurgi kan det hende de føler at de ville være medskyldige skulle noe gå galt, og dermed avlyse bestillingen din.

I tillegg er mye av utstyret som brukes tilgjengelig innenfor veterinær utstyrsleverandører, og sportsmedisinske leverandører. Mange andre ting som f. eks bandasje, non-stick pads, sommerfugl sting, etc. er også tilgjengelige på apotek.

La meg I første omgang anbefale at ethvert individ som ser etter slikt utstyr er totalt sikker på at de verken kommer til å skade seg selv eller andre med det. Du bør også sjekke at utstyret du kal handle I det minste er I gråsonen av hva som er lovlig. Det er ikke verdt det å bli arrestert for noe så minimalt som det å eie medisinsk utstyr.

Om du kunne tenke deg å støtte de som har skrevet denne FAQ'en kan du få tak I det meste igjennom www.bmeshop.com ­ om du ikke ser det du skal ha kan du ta kontakt gjennom mail adressen du finner der. Om du av en eller annen grunn ikke ønsker å handle gjennom bmeshop kan du få tak I det meste av medisinsk utstyr gjennom seriøse S&M klubber.